{"id":526,"date":"2010-05-07T10:02:55","date_gmt":"2010-05-07T09:02:55","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=526"},"modified":"2010-05-07T11:06:29","modified_gmt":"2010-05-07T10:06:29","slug":"barnedrap-i-norge-1950-%e2%80%93-1979","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=526","title":{"rendered":"Barnedrap i Norge 1950 \u2013 1979"},"content":{"rendered":"

Denne uken har VG presentert en serie reportasjer om barnedrap i Norge b\u00e5de p\u00e5 nettet <\/a>og i avis. Journalistene har g\u00e5tt gjennom rettskraftige dommer, tallmateriale fra politiet og statistikk fra KRIPOS og avdekket at 33 barn har blitt drept eller mishandlet til d\u00f8de av sine foreldre de siste 10 \u00e5rene i Norge.\u00a0<\/p>\n

Foruten min p\u00e5g\u00e5ende kartlegging av barne- og familiedrap for \u00e5rene 1980 \u2013 2009, er det bare gjort \u00e9n vitenskapelig studie av barnedrap i Norge. Det var psykiateren Berthold Gr\u00fcnfeldt og barnelegen Jens Steen som kartla fatal barnemishandling i Norge for \u00e5rene 1950 \u2013 1979. De brukte flere kilder, bl.a. rettspsykiatriske vurderinger, strafferegisteret og opplysninger fra ansatte ved psykiatriske institusjoner. Gr\u00fcnfeldt & Steen fant frem til 106 tilfeller, hvorav 80 % var beg\u00e5tt av barnets mor eller far.\u00a0Alle bortsett fra\u00a0en av m\u00f8drene ble rapportert \u00e5 ha v\u00e6rt alvorlig sinnslidende p\u00e5 gjerningstidspunktet, mens fedrene fikk sjelden slike diagnoser. Fedrene begikk imidlertid selvmord oftere enn m\u00f8drene. Selvmord fulgte hvert tredje drap, og ble beg\u00e5tt under ektefelles frav\u00e6r fra hjemmet. Det hadde ofte v\u00e6rt langvarige ekteskapelige konflikter med depresjon i forkant av drap-selvdrapet. Drap p\u00e5 barn under 4 \u00e5r holdt seg stabilt over tidsperioden, mens det var st\u00f8rre variasjon blant de eldre barna. Antall drap p\u00e5 nyf\u00f8dte gikk ned fra 1-2 i \u00e5ret for \u00e5rene 1950 -1969 til 2 sikre tilfeller p\u00e5 hele 1970-tallet. For Oslo omr\u00e5det var det et sterkt innslag av foreldre som ikke var f\u00f8dt og oppvokst i Norge.<\/p>\n

Mye har forandret seg i Norge siden Gr\u00fcnfeldt & Steen sin studie. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 danne oss et bildet av hva som er felleskjennetegn og risikofaktorer for barnedrap i dagens Norge gjennom epidemiologisk forskning. Og det er det jeg skal gj\u00f8re i min studie. Utvalget best\u00e5r av samtlige tilfeller hvor barnet var <18 \u00e5r og hvor en forelder eller steforelder er funnet skyldig i retten for \u00e5 ha beg\u00e5tt forsettelig eller overlagt drap eller beg\u00e5tt legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Jeg skal ogs\u00e5 ta for meg samtlige tilfeller med p\u00e5f\u00f8lgende selvmord. Ved \u00e5 inkludere samtlige tilfeller, unng\u00e5r jeg skjevheter i utvalget og man kan v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at materialet er representativt. Det \u00f8ker ogs\u00e5 sannsynligheten for at utvalget blir stort nok til \u00e5 danne grunnlag for \u00e5 finne felleskjennetegn og risikofaktorer. Kildene jeg benytter er rettspsykiatriske vurderinger, dommer og KRIPOS sitt arkiv for drap-selvdrap. Disse kildene gir god informasjon om de risikofaktorer som er blitt avdekket i tilsvarende studier i andre land. Jeg forventer at arbeidet mitt ferdigstilles i 2011, og jeg h\u00e5per at resultatene blir godt kjent for allmennheten s\u00e5 vel som beslutningstagere og hjelpeapparatet. Forebyggende tiltak m\u00e5 tross alt v\u00e6re grunnet i god kunnskap om fenomenet man \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke!<\/strong><\/p>\n

Ogs\u00e5 justisministeren \u00f8nsker \u00e5 benytte kunnskap fra forskning i forebyggingen av barnedrap. Men han mener ogs\u00e5 at det ikke er tid til \u00e5 vente p\u00e5 denne forskningen. Denne uken uttalte han til VG at jevnlige politibes\u00f8k til familier med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 og som man mener er risikofamilier kan bidra til \u00e5 forhindre mishandling og drap av barn. <\/a>Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er imidlertid skeptisk til \u00e5 utvide politiets ansvar. Johanssen trekker i stedet frem barnevernet og helses\u00f8stre som mer passende innstanser i den typen opps\u00f8kende arbeid hvor man ikke er sikre p\u00e5 at noe kriminelt har skjedd<\/a>. Han understreker ogs\u00e5 nytten av kommunikasjon mellom disse instansene og politiet.\u00a0 Jeg synest det ogs\u00e5 er passende \u00e5 minne om Redd Barna sin kampanje mot vold som heter Vennligst forstyrr<\/a>. F\u00f8lg lenken for \u00e5 lese mer om hvordan man kan ta kontakt anonymt med offentlige instanser som politi eller barnevern dersom man er urolig for at et barn i familien, nabolaget eller p\u00e5 jobben utsettes for vold eller overgrep.<\/p>\n\n\n