{"id":506,"date":"2010-03-22T14:43:32","date_gmt":"2010-03-22T13:43:32","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=506"},"modified":"2010-03-27T17:43:41","modified_gmt":"2010-03-27T16:43:41","slug":"biologi-ma-inn-ideologi-ma-ut","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=506","title":{"rendered":"Biologi m\u00e5 inn, ideologi m\u00e5 ut!"},"content":{"rendered":"

I Debatten p\u00e5 NRK 1 18.03.2010 <\/a>ble jeg spurt av debattlederen hvorfor det er slik at forskere ikke samarbeider p\u00e5 tvers av fag. Det er selvf\u00f8lgelig flere mulige svar p\u00e5 dette, og den enkelte m\u00e5 svare for seg selv. I stundens (og lampenes) hete, svarte jeg at man kanskje er redd for at det ikke skal v\u00e6re bruk for ens egen kompetanse i m\u00f8te med andre fag. Jeg g\u00e5r imidlertid med p\u00e5 at dette ikke er en f\u00f8lelse de forskerne det gjelder n\u00f8dvendigvis vil kjenne seg igjen i. Jeg tror at forskere heller er mer trolig til \u00e5 mene at deres fag har en unik plass i forst\u00e5elsen av mennesket, og at faget deres ikke p\u00e5 noen m\u00e5te kan gj\u00f8res overfl\u00f8dig av andre fag.<\/p>\n

Jeg ble derfor imponert da jeg leste talen Margareth Zahn holdt i 1998 som president for the American Society of Criminology<\/a>. I sin tale om fremtiden til faget kriminologi, sa hun at faget m\u00e5 ta inn over seg kunnskap fra fagfelt som bl.a. genetikk og nevrologi. Disse fagene kan svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som en mer tradisjonell sosiologisk tiln\u00e6rming til kriminologiske problemstillinger enn\u00e5 ikke har klart, som krysskulturelle kj\u00f8nns- og aldersforskjeller i antisosial og kriminell atferd, eller hvorfor noen barn er “l\u00f8vetannbarn\u201d<\/a> . Zahn sa at en integrering av biologisk kunnskap ville styrke faget kriminologi i fremtiden. Jeg leser ut fra dette en innr\u00f8mmelse av en svakhet hos faget dersom denne integreringen ikke skjer. I Norge har denne integreringen fortsatt ikke skjedd (se tidligere innlegg Biologi m\u00e5 inn p\u00e5 pensumet til samfunnsvitenskapelige studier<\/a>). De amerikanske sosiologene Joseph Lopreato og Timothy Crippen er enda mer uttalt om sin uro for sitt fag i boken Crisis in Sociology \u2013 the need for Darwin (2002)<\/a>. I boken knytter de problemet med en manglende tverrfaglighet blant sosiologer til fagets historie og hvilke ideologiske str\u00f8mninger som har formet faget fra dets begynnelse. De mener det er et skrikende behov for \u00e5 integrere kunnskap fra de biologiske fag for \u00e5 redde faget fra \u00e5 bli forbig\u00e5tt av andre fag i forst\u00e5elsen av mennesket.<\/p>\n

Anthony Walsh og Lee Ellis er to av de mest fremtredende forskerne internasjonalt som benytter en evolusjon\u00e6r tiln\u00e6rming til kriminologiske problemstillinger. De foresl\u00e5r at kriminologi kanskje er det faget som i st\u00f8rst grad har hatt en stagnasjon p\u00e5 grunn av ideologiske f\u00f8ringer. Walsh & Ellis (2004)<\/a>\u00a0gjennomf\u00f8rte derfor en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant amerikanske kriminologer hvor de \u00f8nsket \u00e5 se om det var en assosiasjon mellom kriminologenes teoretiske forst\u00e5else av variasjoner i alvorlig kriminalitet og deres ideologiske tilknytning. Det var det. De kriminologene som oppga at de var sosiopolitisk konservative eller moderate, oppga ogs\u00e5 en st\u00f8rre tro p\u00e5 teorier som forklarer variasjon i alvorlig kriminell atferd med individuelle forskjeller. De kriminologene som oppga at de var sosiopolitisk liberale eller radikale, oppga ogs\u00e5 at de hadde en st\u00f8rre tro p\u00e5 teorier som forklarer variasjonen med makrososiale strukturer.<\/p>\n

Walsh & Ellis fant videre at de kriminologene som oppga \u00e5 ha studert fag som psykologi og biologi som laveregradsstudent, var \u00e5pne for at disse fagene kunne bidra til \u00e5 forklare variasjoner i alvorlig kriminalitet. Denne assosiasjonen var tydeligere hos de liberale enn hos de konservative kriminologene. Denne unders\u00f8kelsen gir en pekepinn p\u00e5 at det \u00e5 v\u00e6re “utsatt for\u201d andre fag tidlig i utdanningsforl\u00f8pet kan fungere som en buffer mot at sosiopolitiske ideologi legger f\u00f8ringer p\u00e5 forskerens teoretiske forst\u00e5else av \u00e5rsaker til kriminalitet. For \u00e5 sikre at data former den kommende faglige utviklingen i samfunnsvitenskapen i Norge, og ikke ideologiske \u00f8nsker om hvordan ting b\u00f8r v\u00e6re, m\u00e5 biologi inn p\u00e5 pensumet. Slik kan vi f\u00e5 biologi inn og ideologi ut av samfunnsvitenskapelige fag!<\/p>\n\n\n