I\u00a0anledning den nye serien til NRK, Hjernevask, har det v\u00e6rt mye snakk og skriverier om hvorvidt der finnes en konflikt innen samfunnsvitenskapen mellom de som uttalt benytter biologi i sin tiln\u00e6rming til \u00e5 forst\u00e5 mennesket versus de som ikke gj\u00f8r det. Skal man tro debattinnlegg og kommentarer i diverse media, er det egentlig ingen voldsom konflikt. Det skal visst v\u00e6re en skj\u00f8nn enighet om at mennesket er b\u00e5de et biologisk og et kulturelt vesen. Ja takk, begge deler! Men hvor dypt sitter egentlig denne enigheten?<\/p>\n
Selv om de fleste samfunnsvitere i Norge ikke n\u00f8dvendigvis motsetter seg tanken om at der er biologiske og evolusjon\u00e6re f\u00f8ringer som er relevante for deres tema, s\u00e5 er det f\u00e5 av oss som aktivt benytter kunnskap fra de biologiske fagene i v\u00e5rt arbeide. Dette betyr at vi ikke er kommet s\u00e5 veldig langt i integreringen av biologi i de samfunnsvitenskaplige fag likevel. Hva hjelper det om en samfunnsviter er klar over at biologi spiller en rolle for kj\u00f8nnsforskjeller om han eller hun ikke vet hva denne biologien best\u00e5r i? Eller i hvilken grad den spiller en rolle? Eller hvorfor den overhodet spiller en rolle? Sammen med den holdningsendringen som rapporteres \u00e5 ha kommet blant samfunnsvitere i Norge til muligheten for at der finnes biologiske f\u00f8ringer for f\u00f8lelser og atferd, trenger samfunnsvitere ogs\u00e5 en st\u00f8rre nysgjerrighet og aktiv utforskning av hva disse f\u00f8ringene er. De m\u00e5 bli opplyste forbrukere av biologiske fag!<\/p>\n
Det er ikke lett \u00e5 bli en opplyst forbruker av fag man ikke har v\u00e6rt borti som student. Selv valgte jeg \u00e5 lese forskning innen bl.a. atferdsgenetikk, nevropsykologi, hormonl\u00e6re og evolusjonspsykologi mens jeg studerte kriminologi ved Universitetet i Oslo. Jeg meldte meg ogs\u00e5 p\u00e5 et kurs i human evolusjon og atferds\u00f8kologi ved Biologisk institutt omtrent en dag etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 en forelesning at biologi ikke var relevant for kriminologi. Uten denne sammensetningen av fag, hadde jeg ikke f\u00f8lt at jeg hadde f\u00e5tt et dekkende svar p\u00e5 hvorfor akkurat de krysskulturelle m\u00f8nstrene i kj\u00f8nns- og aldersforskjeller i antisosial og kriminell atferd som finnes i v\u00e5r art er der.<\/p>\n
Jeg studerte kriminologi i Norge i 2002 \u2013 2003. Master i faget valgte jeg \u00e5 ta i utlandet, hvor det var interesse og \u00e5penhet for at studenter brukte kunnskap fra biologiske fag\u00a0i sin tiln\u00e6rming til kriminologiske problemstillinger. Etter \u00e5 ha nylig kikket p\u00e5 pensumet til bachelorstudiene for kriminologi og snakket med studenter p\u00e5 faget i Norge, sitter jeg med inntrykket av at det enda ikke har kommet noen endring. Studentene blir fortsatt ikke oppmuntret til \u00e5 forst\u00e5 mennesket som et biologisk vesen i tillegg til et kulturelt vesen innen faget her til lands. Biologi er neppe p\u00e5 pensum i de andre samfunnsvitenskapelige studiene i Norge heller. Men det er mye biologi p\u00e5 pensumet til psykologistudenter i Norge. Og ingen er bekymret for at psykologistudentene ikke vet hvilke og hvordan milj\u00f8faktorer som p\u00e5virker individet. Milj\u00f8ets p\u00e5virkning av individet er jo tross alt grunnleggende kunnskap i b\u00e5de biologi og psykologi. I dagens arvelighetsstudier pr\u00f8ver man for eksempel ikke lengre \u00e5 kontrollere for milj\u00f8et, men heller se p\u00e5 hvordan den samhandler med individets biologi.<\/p>\n
Psykologistudenter i Norge har gjennom sine studier og pensumlister en mulighet til \u00e5 bli opplyste forbrukere, og ikke minst kritiske<\/em> forbrukere av de biologiske fagene. For man skal selvf\u00f8lgelig ikke godta all forskning fra biologiske fag, men man m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 skille klinten fra hveten. De to kj\u00f8nnsforskerne i f\u00f8rste episode av Hjernevask <\/a>har imidlertid hovedvekten av sin utdannelse innen filosofi og litteraturvitenskap. De har denne uken blitt unnskyldt med at de derfor ikke vet bedre enn \u00e5 komme med uttalelser som at \u201dbiologi ikke har plass\u201d hos de, eller at de derfor ikke har v\u00e6rt borti hormonl\u00e6re\u00a0og vet ikke at testosteron kan forandre fosterets nevrologisk utvikling allerede fra 7. uke av svangerskapet. Men jeg tror man kunne funnet sosiologer og kriminologer som heller ikke vet nok til \u00e5 unng\u00e5 slike akademiske faux pax som vi vitnet p\u00e5 TV p\u00e5 mandag. For \u00e5 redde de kommende generasjoner med samfunnsvitere fra slikt m\u00e5 biologi inn p\u00e5 pensum. Der det er hjerterom, er der husrom!<\/p>\n Denne teksten er en redigert utgave av debattinnlegget i Dagbladet 05.08.2010<\/a><\/p>\n\n\n