{"id":479,"date":"2010-03-04T15:20:17","date_gmt":"2010-03-04T14:20:17","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=479"},"modified":"2010-03-04T15:21:53","modified_gmt":"2010-03-04T14:21:53","slug":"kj%c3%b8nnsforskjeller-i-valg-av-leket%c3%b8y-aper-vi-eller-er-vi-aper","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=479","title":{"rendered":"Kj\u00f8nnsforskjeller i valg av leket\u00f8y – aper vi eller er vi aper?"},"content":{"rendered":"

I premieren p\u00e5 Hjernevask denne uken <\/a>ble Norge presentert for forskningen til professor i psykiatri Simon Baron-Cohen. Baron-Cohen sine studier har vist at testosteronniv\u00e5et som fosteret utsettes for p\u00e5virker den sosiale interessen og orienteringen hos barnet allerede innen det f\u00f8rste leved\u00f8gnet. Dette er forskning jeg har skrevet om i et tidligere innlegg om forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller hos spedbarn<\/a>. I Hjernevask ble vi ogs\u00e5 presentert for professor i psykiatri Trond Diseth sin forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller i valg av leket\u00f8y blant 9 m\u00e5neder gamle barn. Vi ble invitert inn i tankegangen om at s\u00e5 sm\u00e5 barn vil velge leker ut fra en medf\u00f8dt interesse og ikke sosialisering alene.<\/p>\n

Psykologen Richard Lippa sa i sitt intervju med Harald Eia at man som forsker ikke skal bestemme seg for \u00e5 tro p\u00e5 noe basert p\u00e5 resultatene fra kun \u00e8n studie. Man skal heller se om der er et m\u00f8nster av sammenfallende resultat fra forskjellige studier. Disse m\u00e5 gjerne komme fra forskjellige fagfelt. N\u00e5r det gjelder muligheten for en medf\u00f8dt, biologisk disposisjon for kj\u00f8nnsidentitet og atferd hos mennesker, henter man gjerne st\u00f8tte fra studien av typen de Diseth utf\u00f8rer. Men da skeptikere ser for seg at foreldre og samfunnet kan klare \u00e5 sosialisert barn til \u00e5 like noen leker overfor andre allerede i l\u00f8pet av barnets f\u00f8rste leve\u00e5r, henter man ogs\u00e5 st\u00f8tte fra dyrestudier av den typen utf\u00f8rt av psykolog Gerianne M. Alexander og professor i psykologi Melissa Hines (2002)<\/a>. De\u00a0s\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller i valg av leket\u00f8y blant aper (Cercopithecus aethiops sabaeus).<\/p>\n

I studien m\u00e5lte man tiden apene brukte p\u00e5 seks forskjellig leker. Akkurat som i studier av menneskebarn, valgte de unge hannene \u00e5 leke mest med bilen og ballen, mens de unge hunnene valgte \u00e5 leke mest med dukken og gryten. I likhet med studier av menneskebarn, var apene like opptatt av en bok og en t\u00f8yhund uavhengig av kj\u00f8nn. Apene hadde ikke hatt erfaring med lekene forut for studien, og de har ikke de kulturelle f\u00f8ringene som vi mennesker sies \u00e5 utsettes for i dannelsen av kj\u00f8nnsroller.<\/p>\n

I mandagens episode av Hjernevask karakteriserte kj\u00f8nnsforsker J\u00f8rgen Lorentzen forskningen til Diseth som gammeldags. Lorentzen p\u00e5sto at det ikke lengre er noen som snakker om forskjeller i hjernen til menn og kvinner. Dette medf\u00f8rer ikke riktighet. Diseth sitt arbeid med barn f\u00f8dt med misdannede kj\u00f8nnsorganer er del av et st\u00f8rre fagfelt hvor man studerer hormoner og kj\u00f8nnsidentitet. Det er et fagfeltet som er h\u00f8yst levende og sv\u00e6rt viktig. Det er et fagfeltet som s\u00f8rger for at historien om John Money <\/a>ved Johns Hopkins University og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sosialisere barn til \u00e5 bli noe de ikke er ikke gjentar seg.<\/p>\n\n\n