{"id":444,"date":"2010-01-14T14:21:33","date_gmt":"2010-01-14T13:21:33","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=444"},"modified":"2010-11-09T12:45:21","modified_gmt":"2010-11-09T11:45:21","slug":"foreldrerett-ved-partnerdrap","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=444","title":{"rendered":"Foreldrerett ved partnerdrap"},"content":{"rendered":"

Jeg har i et tidligere blogginnlegg (“N\u00e5r far eller mor sitter inne” publisert 03.08.2009<\/a>) skrevet at vi vet lite om hvordan barn opplever det \u00e5 ha en forelder i fengsel da det er lite forskning p\u00e5 dette b\u00e5de i Norge og internasjonalt. Det er en spesiell undergruppe av disse barna som jeg har tenkt en del p\u00e5 den siste tiden, og det er barn som blir etterlatt ved partnerdrap. Disse barna mister begge foreldre ved slike drap, enten ved at den ene forelderen dreper seg selv i tillegg til partneren eller ved at den forelderen som dreper sin partner blir d\u00f8mt til fengselsstraff. Ogs\u00e5 denne gruppen barn vet vi lite om. Det er ingen forskning p\u00e5 dem overhodet i Norge. Den eneste kunnskapen vi har her til lands p\u00e5 temaet er fra VG sin imponerende kartlegging av partnerdrap for \u00e5rene 2000 \u2013 2007. Denne kartleggingen avdekket at det i denne tidsperioden var 63 barn som mistet sin mor da hennes partner eller tidligere partner drepte henne. Utover dette vet vi ingenting om hvordan det g\u00e5r med disse barna og hva de trenger av hjelp og st\u00f8tte.<\/p>\n

Internasjonalt er det ogs\u00e5 lite forskning p\u00e5 denne gruppen barn. Forskningen som er gjort m\u00e5 tolkes varsomt da det er noen viktige metodologiske svakheter ved studiene (f. eks. sm\u00e5 og ikke tilfeldige utvalg, ingen kontrollgrupper, m.m.). Men noen funn g\u00e5r igjen i de studiene som er gjort. Det viser seg at barna sliter med angst, skyldf\u00f8lelse, sinne, mareritt, p\u00e5trengende minner fra hendelsen, problemer i forhold til skole og tilknytning til andre, stigma i lokalsamfunnet, selvmordstanker og -fors\u00f8k og andre symptom som er assosiert med post traumatisk stress syndrom (PTSD). I en kvalitativ studie i USA blant voksne som hadde opplevd som barn \u00e5 miste foreldrene sine ved partnerdrap kom det frem at de ofte ikke hadde hatt anledning til \u00e5 snakke om foreldrene og drapet (Steeves & Parker, 2007<\/a>). Dette gjorde det hele spesielt vanskelig for dem, blant annet i anledning bearbeidelse av sorgen. Noen andre studier fra USA har vist at det har g\u00e5tt bedre med de barna som bodde hos offerets slektninger i etterkant av drapet enn med de som bodde i fosterhjem eller hos gjerningspersonens slektninger.<\/p>\n

I loven om barn og foreldre (barnelova) \u00a7 60a <\/a>st\u00e5r det at i saker der en av foreldrene er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt \u00e5 ha voldt den andre forelderens d\u00f8d, skal tingretten avgj\u00f8re om den gjenlevende forelderen skal f\u00e5\/beholde foreldreansvaret. Denne skal bare f\u00e5 foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet. Denne paragrafen tr\u00e5dte i kraft s\u00e5 sent som 01.januar 2007. Hva rettspraksis har blitt siden den gang finnes det ingen oversikt over i Norge. Det er ogs\u00e5 ukjent hva retten ligger til grunn for \u00e5 avgj\u00f8re hva som vil v\u00e6re til barnets beste. Vi har som sagt ingen forskning p\u00e5 dette i Norge, men det er det p\u00e5 tide at vi f\u00e5r.<\/p>\n

Se ogs\u00e5 tv2.no<\/a> vg.no<\/a><\/p>\n

109 barn sitter igjen etter drap p\u00e5 mor, artikkel i Aftenposten, 06.11.2010<\/a><\/p>\n\n\n