{"id":422,"date":"2009-12-16T17:42:38","date_gmt":"2009-12-16T16:42:38","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=422"},"modified":"2010-08-07T20:49:51","modified_gmt":"2010-08-07T19:49:51","slug":"barnedrap-del-iii-2","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=422","title":{"rendered":"Barnedrap, Del IV"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 tv2.no <\/a>kan vi i dag lese at to foreldre er tiltalt for \u00e5 ha mishandlet, eller medvirket til mishandlingen av sine to barn (= ikke beskyttet barnet mot den annens vold). Det ene barnet skal v\u00e6re varig hjerneskadet og sterkt fysisk handikappet etter mishandlingen. P\u00e5talemyndighetene kan ikke bevise hvilken av foreldrene det var som mishandlet barnet, men de mener det er liten tvil om at dersom den ene forelderen ikke selv mishandlet, hadde denne en plikt \u00e5 beskytte barnet mot den annens mishandling.<\/p>\n

TV2 p\u00e5st\u00e5r at dette er f\u00f8rste gang i Norge at begge foreldre kan bli d\u00f8mt for mishandling, selv om bare en av dem har utf\u00f8rt volden. Dette stemmer i midlertid ikke. I anledning mitt doktorgradsarbeid om drap i n\u00e6re relasjoner, kom jeg over en sak hvor begge foreldrene ble funnet skylding i Gulating lagmanssrett i 2002 for overtredelse av straffeloven \u00a7 219, f\u00f8rste ledd 2. straffealternativ og straffeloven \u00a7 229 f\u00f8rste ledd. I en periode p\u00e5 minst to uker skal enten den ene, eller begge foreldre ha mishandlet sin tre m\u00e5neder gamle datter. Begge skal ha unlatt \u00e5 s\u00f8ke legehjelp. Datteren d\u00f8de av skadene hun fikk. Begge foreldrene ble d\u00f8mt til 4 \u00e5rs fengsel. Ogs\u00e5 i dette tilfellet kunne ikke p\u00e5talemyndighetene bevise hvilken av foreldrene hadde mishandlet barnet, men begge foreldre ble tiltalt og d\u00f8mt<\/em> da begge hadde et selvstendig omsorgsansvar for barnet, og en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 gripe inn og forhindre den annens vold.<\/p>\n

I mitt arbeid har jeg kommet over flere tilfeller barnedrap som er blitt henlagt. Jeg tror henleggelser vil lettere kunne forekomme n\u00e5r det ikke er entydig hvilken av de foresatte som ga barnet den siste, d\u00f8delige skaden. P\u00e5talemyndighetene er n\u00f8dt \u00e5 v\u00e6re sikre i sin sak f\u00f8r de kan ta ut tiltale, og sikker kan man sjelden v\u00e6re i slike saker uten en tilst\u00e5else. Det er ikke ukjent i barnedrapssaker at begge foreldrene nekter b\u00e5de skyld og kjennskap til hvordan skader p\u00e5 barnet har oppst\u00e5tt. Da kan det lett bli til at saken blir henlagt, eller at en eventuell tiltale ender med frikjennelse da man ikke kan sannsynligj\u00f8re at det n\u00f8dvendigvis var den tiltalte som skadet barnet.<\/p>\n

Bistandsadvokaten i saken som g\u00e5r i Oslo tingrett i disse dager, Birgit Vinnes, sier til TV2 at hun synes medvirkning til mishanling er en veldig viktig tiltale fordi den kan \u00e5pne for at vi f\u00e5r flere saker innenfor domstolene. \u00abDet er en tiltale som gir barnet bedre rettsvern\u00bb sier hun videre. Jeg er langt p\u00e5 vei enig i dette, da jeg mener den enkelte forelder har et selvstendig omsorgsansvar for sitt barn, og en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 gripe inn og forhindre en annens vold overfor barnet. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om barns rettsvern er bedret nok<\/em> n\u00e5r foreldre blir tiltalt for \u00e5 ha medvirket heller enn for \u00e5 faktisk ha mishandlet eller beg\u00e5tt et drap. En medvirkningstiltale m\u00e5 ikke bli en sovepute for p\u00e5talemyndighetene. P\u00e5talemyndighetene m\u00e5 sikres evner som kan hjelpe dem i \u00e5 identifisere den av foreldrene som utf\u00f8rte volden. Her kan obligatoriske \u00e5stedsunders\u00f8kelser <\/a>ved br\u00e5 og uventet d\u00f8d hos barn v\u00e6re helt avgj\u00f8rende.<\/p>\n

F\u00f8lg saken videre p\u00e5 tv2.no<\/a> tv2.no <\/a> tv2.no <\/a>og p\u00e5 vg.no<\/a><\/p>\n

Saken er oppe i\u00a0Oslo lagmannsrett i august 2010: vg.no<\/a><\/p>\n

Uttalelse fra riksadvokatens kontor: vg.no<\/a><\/p>\n\n\n