{"id":237,"date":"2009-06-22T15:52:32","date_gmt":"2009-06-22T14:52:32","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=237"},"modified":"2009-06-22T21:00:56","modified_gmt":"2009-06-22T20:00:56","slug":"profiling-i-norge-som-sett-pa-tv","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=237","title":{"rendered":"Profiling n\u00e5 i Norge – som sett p\u00e5 TV"},"content":{"rendered":"

<\/p>\n

Il\u00f8pet av en TV kveld er det ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 se et program eller reklame for et program hvor rollefigurene bruker etterforskningsmetoden profiling<\/em>. Profiling er \u00e5 identifisere personlighets- og atferdstrekk hos en ukjent gjerningsperson ut fra hva man har funnet hos andre som har beg\u00e5tt samme type handling tidligere. Gjennom profiling skal man kunne utelukke enkelte grupper fra \u00e5 mistenkes og dermed f\u00e5 en mindre gruppe mulige gjerningspersoner \u00e5 fokusere p\u00e5 i etterforskningen. Profiling brukes i flere land, og en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant politi og etterforskere i USA viste at de var forn\u00f8yd med denne typen bidrag til i deres arbeid. Det er imidlertid<\/strong> usikkert i hvilken grad profiling<\/strong> faktisk bidrar til \u00e5 finne frem til de aktuelle gjerningspersonene<\/strong>. St\u00f8tte for nytten av profiling fremkommer i all hovedsak gjennom anekdoter fra profilerne selv og glorifiseres i media. Metoden har imidlertid sjeldent v\u00e6rt underkastet forskning, og den forskningen som er gjort foresl\u00e5r at metoden antagelig ikke burde brukes som en del av etterforskningen (for eksempel <\/span>Snook et. al., 2008<\/span><\/span><\/a><\/span>). P\u00e5 tross av dette har profiling n\u00e5 kommet til Norge. <\/span><\/p>\n

I f\u00f8lge dagbladet.no<\/a> og <\/span>aftenposten.no <\/span><\/span><\/a><\/span>i dag har Politidirektoratet laget en profil p\u00e5 skoleelever som kan v\u00e6re potensielle drapsmenn. Denne profilen har de sendt ut til alle politidistrikt i Norge. De har videre bedt Kunnskapsdepartementet om \u00e5 sende profilen ut til alle skolene i Norge. Profilen skal v\u00e6re til hjelp i forebyggingen av alvorlige skytehendelser ved at den bidrar til \u00e5 finne frem til mulige gjerningspersoner. <\/span>Profilen til en mulig gjerningsperson skal v\u00e6re som f\u00f8lger: <\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>Ensom<\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>V\u00e5peninteressert<\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>Ha et hat mot skolen der de f\u00f8ler seg som tapere<\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>Mental ubalanse<\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>Interessert i voldelige dataspill og nettsteder<\/span><\/p>\n

\u00b7 <\/span><\/span><\/span>Tilsynelatende helt vanlige <\/span><\/p>\n

Vil denne listen faktisk bidra til finne frem til potensielle gjerningspersoner slik den lover? Hvor mange kan du huske fra ungdomskolen som var ensom, hatet skolen og var tilsynelatende helt vanlig, men som aldri skadet noen p\u00e5 skolen? Hvor mange elever i dag har det ogs\u00e5 slik og i tillegg spiller voldelige dataspill daglig uten at de skader noen p\u00e5 skolen? Er ikke tilgang p\u00e5 v\u00e5pen viktigere enn en interesse for dem? For meg vekker denne listen flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn den besvarer.<\/span><\/p>\n

De to departementene anbefaler at skolene gjennomf\u00f8rer systematiske trusselvurderinger av elevene. Det kan da bli slik at det er l\u00e6rere som skal vurdere trusselen den enkelte eleven utgj\u00f8r. N\u00e5 kan man kanskje bli engstelig for kvaliteten p\u00e5 vurderingene da l\u00e6rere tross alt ikke har formell kompetanse til \u00e5 bruke profiling. Da kan jeg \u201dbetrygge\u201d med at en unders\u00f8kelse viste at lekfolk var like gode til \u00e5 lage profil p\u00e5 drapsmenn som profesjonelle profilers (Pinizzotto & Finkel, 1990).<\/span><\/p>\n

Avslutningsvis vil jeg hevde at motivasjonen v\u00e5r for \u00e5 fange opp elever som f\u00f8ler seg ensomme og som tapere i skolen b\u00f8r ikke v\u00e6re at vi skal unng\u00e5 drap men at vi kan gj\u00f8re hverdagen deres bedre. Vi b\u00f8r rette opp i forholdene som gj\u00f8r at elever f\u00f8ler seg ensomme og som tapere,\u00a0og ikke\u00a0mistenkeliggj\u00f8re de som har disse f\u00f8lelsene.<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

<\/span><\/p>\n\n\n