{"id":1007,"date":"2022-07-22T13:27:14","date_gmt":"2022-07-22T12:27:14","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=1007"},"modified":"2022-07-22T13:27:14","modified_gmt":"2022-07-22T12:27:14","slug":"kan-bli-flere-barnedrap","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=1007","title":{"rendered":"Kan bli flere barnedrap"},"content":{"rendered":"\n

Det er et tabu som m\u00e5 inn i samtalen om konsekvensene av \u00e5 hindre kvinner i \u00e5 ta abort: Faren for drap p\u00e5 nyf\u00f8dte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det skjedde: H\u00f8yesterett i USA fjernet kvinners f\u00f8derale rett til abort. Det ligger n\u00e5 hos den enkelte stat \u00e5 avgj\u00f8re om de skal tillate eller nekte sine innbyggere tilgang til abort fremover. Noen stater har allerede gjort abort og det \u00e5 bist\u00e5 noen til abort ulovlig. Flere ventes \u00e5 f\u00f8lge.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de f\u00f8r og etter h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen, har det kommet faglig kvalifiserte advarsler om at den n\u00f8dvendigvis vil f\u00f8re til utallige kvinners d\u00f8d. Det er nemlig ikke slik at \u00e5 fjerne abort fjerner kvinners behov for \u00e5 avslutte u\u00f8nskede svangerskap. Vi vet fra tider og samfunn uten lovlig og trygg tilgang til abort, at kvinner da velger ulovlige og utrygge metoder. De f\u00f8rer til psykologiske traumer, fysiske skader og sterilitet, infeksjoner og kvinners d\u00f8d. Det britiske, internasjonalt anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet<\/em> lot det derfor ikke v\u00e6re noen tvil i sin leder i mai i \u00e5r<\/a>, da de stadfestet at USAs h\u00f8yesterett vil ha blod p\u00e5 sine hender med denne avgj\u00f8relsen.<\/p>\n\n\n\n

Men det er ikke bare kvinnenes blod de f\u00e5r p\u00e5 sine hender. Det paradoksale i avgj\u00f8relsen, som grunnes i \u00e5 skulle beskytte fosterets liv, er den situasjonen som skapes n\u00e5r kvinner ikke kan velge bort \u00e5 f\u00f8de barn de opplever \u00e5 ikke kunne ivareta og fostre. Det er nemlig slik at kvinner i denne situasjonen er s\u00e5rbare for \u00e5 da skjule sin graviditet, ikke opps\u00f8ke helsehjelp i l\u00f8pet av verken svangerskap eller f\u00f8dsel, for s\u00e5 \u00e5 drepe sitt nyf\u00f8dte barn<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Dette velkjente faktum, stadig bekreftet gjennom over fem-ti \u00e5r med forskning p\u00e5 barnedrap i ulike samfunn, m\u00e5 inn i den offentlige samtalen om konsekvensene av \u00e5 hindre kvinner lovlig tilgang p\u00e5 trygg abort.<\/p>\n\n\n\n

Siden midten av forrige \u00e5rhundre, har raten for barnedrap (antall drap per 100 000 innbygger) g\u00e5tt ned i vestlige land. Historisk har drap p\u00e5 nyf\u00f8dte v\u00e6rt den st\u00f8rste underkategorien for barnedrap i alle samfunn, men dette har endret seg drastisk i flere vestlige land. De nordiske land utpeker seg globalt ved at drap p\u00e5 nyf\u00f8dte er i dag n\u00e6r ikke-eksisterende. Mens USA utpeker seg blant vestlige land ved at denne underkategorien stadig er en av de st\u00f8rre. Etter h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen kan denne raten n\u00e5 \u00f8ke i USA.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom det naturlige eksperimentet som skapes av at samfunn har ulike sosiale og politiske strukturer, har vi som forsker p\u00e5 barnedrap l\u00e6rt hva som skal til for \u00e5 forebygge drap p\u00e5 nyf\u00f8dte. Fasiten er: Utstrakt seksualundervisning og tilgang p\u00e5 prevensjon i befolkningen og lovlig tilgang p\u00e5 trygg abort i tilfeller hvor prevensjon ikke virket eller ikke ble brukt, slik at kvinner kan planlegge sitt eventuelle familieliv. Sosial aksept for utenomekteskapelige f\u00f8dsler, slik at alenem\u00f8dre ikke utst\u00f8tes fra familien og samfunnet. Statlig \u00f8konomisk bistand til aleneforeldre, som kompenserer for en frav\u00e6rende partner. Bistand i barnepass til aleneforeldre, som forrang i k\u00f8er til barnehager, slik at de ikke m\u00e5 avbryte utdanningsl\u00f8p og kan jobbe for \u00e5 fors\u00f8rge seg selv og sine.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 alle disse punktene glimrer de nordiske land progressivt, mens USA kunne knapt st\u00e5tt i st\u00f8rre kontrast. Det er ingen tegn til at USA vil l\u00e6re fra den internasjonale barnedrapsforskningen, som deres egne forskere i aller st\u00f8rste grad har bidratt til, og gj\u00f8re livsn\u00f8dvendige endringer i sine sosiale og politiske strukturer for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den h\u00f8yst reelle faren for liv h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen skaper. Snarere tvert imot. For eksempel st\u00e5r seksualundervisning og tilgang p\u00e5 prevensjon n\u00e5 laglig til hugg, nettopp i de stater som vil forby abort.<\/p>\n\n\n\n

I kj\u00f8lvannet av h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relsen i USA, har noen stemmer uttrykt et \u00f8nske om \u00e5 vurdere tilsvarende lovmessige endringer i retten kvinner har til selvbestemt abort i Norge<\/a>. Her vil en slik endring gjelde hele landet \u2013 vi har ikke stater som vil kunne tilrettelegge unntak.<\/p>\n\n\n\n

Derfor haster det \u00e5 f\u00e5 inn i den offentlige samtalen det tabuet jeg n\u00e5 tar opp, ogs\u00e5 for Norges del.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i Norge var drap p\u00e5 nyf\u00f8dte en st\u00f8rre underkategori for barnedrap, f\u00f8r vi fikk, blant annet, retten til selvbestemt abort i 1978. Abort er ett av hjelpemidlene kvinner har til \u00e5 sikre at de kan v\u00e6re gode m\u00f8dre \u2013 kj\u00e6rlige, t\u00e5lmodige fors\u00f8rgere \u2013 for de barna de har og for de barna de eventuelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5. \u00c5 fjerne dette hjelpemiddelet vil ikke gi de resultat man \u00f8nsker, dersom man vil beskytte barns liv.<\/p>\n\n\n\n

Den gamle lovhjemmelen Norge hadde for \u00e5 se kvinner som drepte sine nyf\u00f8dte barn i d\u00f8lgsm\u00e5l i miskunn p\u00e5 grunn av deres fortvilte omstendigheter (tidligere \u00a7234) ble til slutt fjernet, etter \u00e5 ha v\u00e6rt sovende i lang tid. Som drapsforsker, medmenneske og kvinne, vil jeg ikke se et behov for \u00e5 gjeninnf\u00f8re den i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i VG, 1. juli 2022<\/a>. En engelsk versjon kommer snart her p\u00e5 bloggen<\/em>.<\/p>\n\n\n