Dette er en noe usedvanlig post. Jeg gjorde et intervju med lokalavisen BA i Bergen, men endringer jeg gjorde i sitatsjekk ble ikke fulgt, og siden jeg ikke opplever at av det haster for redaksjonen \u00e5 rette opp eller at journalist innr\u00f8mmer feil, legger jeg ut teksten jeg godkjente her. Jeg er mye (!) i media, da jeg mener publikum har en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 forebygge drap i n\u00e6re relasjoner, og det er ogs\u00e5 en plattform for \u00e5 n\u00e5 de som har ansvar for \u00e5 forebygge drap men som desverre ikke f\u00e5r formell utdanning i fenomenforst\u00e5else av drap. Da kan ikke feil eller un\u00f8yaktigheter spres gjennom media, og da knyttet til mitt navn. <\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
De siste fire \u00e5rene har det v\u00e6rt syv foreldredrap i bergensregionen. Fellesnevneren er at en s\u00f8nn har drept en, eller begge, sine foreldre. Bortsett fra drapet p\u00e5 Brattholmen, har gjerningspersonen blitt erkl\u00e6rt psykotisk og d\u00f8mt til tvungen psykisk helsevern. If\u00f8lge drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Bergen (UiB) viser forskning fra USA tre hovedomstendigheter n\u00e5r individ dreper siner foreldre, og det er en historikk med psykiatrisk helsehjelp, rusproblemer eller \u00e5 ha v\u00e6rt utsatt for alvorlig vold og fors\u00f8mmelse i barndommen.<\/p>\n\n\n\n
– N\u00e5r en gjerningsperson dreper sine foreldre kan disse tre kategoreine overlappe, sier Ottesen til BA. Hun forventer at foreldredrapi Norge i all hovedsak vil knytte seg til psykotiske episoder. <\/p>\n\n\n\n
Drapsforskeren presiserer at hun uttaler seg p\u00e5 generelt grunnlag, og ikke om noen av de ferske hendelsene i Bergen spesielt. <\/p>\n\n\n\n
– Jeg vil understreke at drap skjer sjeldent i Norge, ogs\u00e5 foredlredrap, men vi er ikke immune. Forskning p\u00e5 omr\u00e5det i USA viser at ved foreldredrap med psykotisk gjerningsperson, s\u00e5 har individet ofte v\u00e6rt i kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet. Da har behandlingsopplegget enten ikke virket eller ikke blitt fulgt. Personer i n\u00e6re relasjoner, som m\u00f8dre og fedre, er s\u00e5rbare fordi de ofte bor med eller har n\u00e6r og ofte kontakt med gjerningspersonen, sier Ottesen.<\/p>\n\n\n\n
Hun er ansatt som f\u00f8rsteamanuensis i sosialpsykologi ved UiB.<\/p>\n\n\n\n
– Hva kan man gj\u00f8re for \u00e5 forhindre slike tragedier?<\/em><\/p>\n\n\n\n – Vi har sett drapssaker i Norge hvor familiemedlemmer har bedt om bedre hjelp, men opplevd \u00e5 ikke bli h\u00f8rt. Jeg vil anbefale at de i n\u00e6r relasjon lyttes til, n\u00e5r de opplever at behandlingsopplegget ikke hjelper nok eller ikke blir fulgt. At det har v\u00e6rt flere drap i n\u00e6re relasjoner i Bergensomr\u00e5det de siste \u00e5rene kan v\u00e6re tilfeldig. JEg vil ikke si at man trenger mer tvang for alle, men vurdere individuelt og i samr\u00e5d med de som kan v\u00e6re s\u00e5rbare, sier drapsforskeren. <\/p>\n\n\n