{"id":1001,"date":"2021-09-25T08:49:43","date_gmt":"2021-09-25T07:49:43","guid":{"rendered":"http:\/\/biososial.org\/?p=1001"},"modified":"2021-09-25T08:50:35","modified_gmt":"2021-09-25T07:50:35","slug":"dreper-nar-hun-drar","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/biososial.org\/?p=1001","title":{"rendered":"Dreper n\u00e5r hun drar"},"content":{"rendered":"\n

Original ingress fra april 2020, da teksten f\u00f8rst ble publisert: Det er familier med \u00f8konomiske problemer som er mest s\u00e5rbare for drap i hjemmet akkurat n\u00e5. Ogs\u00e5 familier uten en voldshistorikk. <\/strong>

Oppdatert ingress: Vi har hatt en sosial dugnad med sosial distanse. N\u00e5 m\u00e5 vi fortsette med en medmenneskelig dugnad, og ikke la folk v\u00e6re alene i livskriser.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den siste tiden er det en del venner og naboer som har nikket til meg og sagt: \u00abn\u00e5 blir det vel en del mer av det du forsker p\u00e5\u00bb. De tenker p\u00e5 partnerdrap og barnedrap. De tenker at med den intensiteten som ligger i det \u00e5 bo tett og sosialt isolert fra andre, s\u00e5 vil volden i familier \u00f8ke. Og videre at denne \u00f8kte volden vil uunng\u00e5elig lede til drap.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Jeg er ikke like sikker p\u00e5 alt dette, som mine venner og naboer er. Det er heldigvis ikke slik at tid sammen alene er nok til at vi dreper familiemedlemmer.\u00a0Evolusjon ville ikke kunnet formet oss slik.<\/p>\n\n\n\n

De fleste drap i n\u00e6re relasjoner i Norge skjer ikke ved d\u00f8delig vold. De er som oftest forsettlige og overlagte. De er villet, planlagt, p\u00e5 sitt vis. Ikke uhell. Og i Norge skjer b\u00e5de barne- og partnerdrap som oftest n\u00e5r kvinnen initierer samlivsbrudd. For noen menn er det \u00e5 bli forlatt en uoverkommelig livskrise. Drapene skjer alts\u00e5 ikke n\u00e5r kvinnen ikke har muligheten til \u00e5 dra, slik situasjonen er i disse dager; med sosial isolering, barn som trenger omsorgspersoner hjemme til enhver tid og permitteringer som tar bort enkeltindividets \u00f8konomiske frihet til \u00e5 forlate et parforhold. Drap skjer f\u00f8rst n\u00e5r kvinnen har den sosiale og \u00f8konomiske muligheten til, og \u00f8nsket om \u00e5 dra.<\/p>\n\n\n\n

Volden\u00a0kan<\/em>\u00a0\u00f8ke i disse ukene, m\u00e5nedene, vi n\u00e5 er inne i. Det er grovt alarmerende, og vi er helt n\u00f8dt til \u00e5 forebygge og forhindre vold s\u00e5 godt vi kan. Men eventuelle partnerdrap har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 skje n\u00e5r kvinner igjen kan velge \u00e5 forlate de partnere som ikke orker \u00e5 gi slipp p\u00e5 dem. N\u00e5r den tiden kommer, har vi alle et ansvar \u00e5 stille opp – for b\u00e5de kvinner og menn som vil g\u00e5 gjennom et samlivsbrudd. Dette er ikke bare en jobb for krisesentre, politiet, fastleger og det psykiske hjelpeapparatet. Du og jeg m\u00e5 anerkjenne faren som kan true ved de samlivsbrudd partene er uenige om. Og vi m\u00e5 anerkjenne at slike brudd skjer i v\u00e5re venne- og bekjentskapskretser og storfamilier. Vi m\u00e5 ikke glemme at i det vi kan g\u00e5 tilbake til v\u00e5re liv, kan andre v\u00e6re i den st\u00f8rste faren for \u00e5 miste sine liv.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

En annen situasjon hvor b\u00e5de barne- og partnerdrap kan oppst\u00e5, er hvor mannen mister sin evne til \u00e5 fors\u00f8rge sin familie. Slike drap rammer ikke n\u00f8dvendigvis de familiene som allerede har en hverdag preget av vold. Oftere ser vi drapsforskere at ved disse drapene har det ikke v\u00e6rt vold i forkant. Disse drapene har ogs\u00e5 en st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 ende med gjerningspersonens selvdrap. <\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 miste fors\u00f8rgerevnen er en situasjon som sprer seg raskere enn viruset blant familier i Norge for tiden. Disse familiene vil derfor v\u00e6re s\u00e5rbare her og n\u00e5, og ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8rst n\u00e5r trykket fra viruset letter. Det er disse familiene mine venner og naboer ser ut til \u00e5 glemme, da de er opptatt av sammenhengen mellom vold og drap. Det gj\u00f8r meg bekymret for at det er disse drapene som med st\u00f8rst sannsynlighet kan skje i disse dager, fordi vi ser ikke faren og s\u00e5rbarheten til disse familiene uten kunnskapen om at noen ganger dreper menn og kvinner sine kj\u00e6re, nettopp fordi de holder dem s\u00e5 kj\u00e6r.<\/strong> N\u00e5r vi opplever \u00e5 v\u00e6re alene i en ekstrem situasjon, er vi ogs\u00e5 alene med \u00e5 finne en l\u00f8sning. Og da kan l\u00f8sningen v\u00e6re like ekstrem som situasjonen oppleves \u00e5 v\u00e6re.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 vg.no 7. april 2020.<\/a> Det \u00e5ret hadde vi i Norge, i f\u00f8lge SSB, f\u00e6rre skilsmisser enn vanlig. Vi hadde ikke flere partnerdrap i 2020. De siste par m\u00e5nedene har vi hatt tre (som evolusjonspsykolog teller jeg ogs\u00e5 kj\u00e6resteforhold med i antall partnerdrap, noe Kripos ikke gj\u00f8r i sin statistikk).<\/em><\/p>\n\n\n